SYKKELWEEKEND VENNESLA - LYSEBOTN T/R 26. - 28. juni 2009.
(Lørdag)
Sykkeltur Vennesla - Lysebotn t/r
Jeg var så heldig å bli invitert på hytte –og sykkeltur sammen med Ken Vidar og Lars Petter i helga. Ettersom den foreslåtte sykkel-weekenden som vi skrev om tidligere i vår ble avlyst pga dårlig oppslutning bestemte Ken Vidar og jeg oss for at vi måtte finne på noe annet. Ken Vidar og Lars Petter hadde i mellomtiden snakket sammen og foreslo et opplegg som kunne ta pusten fra de fleste. Jeg trengte ikke noe betenkningstid og takket ja umiddelbart. Det viste seg at Lars Petter og Ken Vidar hadde planlagt alt til minste detalj. Ken Vidar, Lars Petter og Kenneth reiste opp tidlig på fredagen. Vi andre som ikke kunne komme oss fra jobben før 16.00 fikk beskjed om å innfinne oss på hytta til Ken Vidar senest kl. 20.00 fredag kveld.
Lørdag morgen Kl. 06.30 gikk reveljen på hytta til Ken Vidar. Med militær disiplin kommanderte Sjæfen alle mann på rekke! Det er frokost ropte han inn til trøtte tryner som stakk opp av soveposene. Vi spiste og pakke sakene og var klar til en mega sykkeltur litt før kl. 08.00. i mellom tiden hadde Tommy Kyllingstad ankommet med bil. Han skulle ta med seg all bagasje opp til hytta til Lars Petter i Evardalen på Brokke. For en service!
Det var nydelig vær. Ikke et vindpust på morgenkvisten og knallblå himmel og temperatur langt opp på 20-tallet. Vi syklet lagtempo opp til Statoilstasjonen på Rysstad. Der tok vi første kaffepause. Litt mat og drikke måtte vi også ha før stigningene opp til høyeste punkt på Brokke-Suleskard veien (1052 moh). Ikke så langt etter Myklevatn står Tommy i veikanten med lunsjbord og grill. Der fikk vi servert kylling og pølser. Vi var meget overrasket alle mann og var stum av beundring over den fantastiske servicen og hjelpen som Tommy ytet til oss. Etter et fantastisk måltid var vi alle klar for de siste 200 høydemeterne. Tommy pakket ned restene fra lunsjen og skiftet til sykkelantrekk. Han ville også få seg noen mil. Planen hans var å sykle noen mil med oss for så å snu når han følte for det (han ble med hele veienJ).
Det er lenge siden jeg har syklet på disse kanter og jeg må innrømme at jeg hadde glemt hvor ekstremt kupert denne løypa er. Det er sinnsykt med bakker – og mange av dem er på 10 – 11 – 12 og 13% stigning og de er lange og sugende. Det suger krefter. Men med den rutinen som var samlet i helga så bør det ikke være problematisk å vite når og hvordan man skal disponere kreftene og tilføre kroppen ny energi etter hvert som vi gjør unna flere og flere mil. Snittalderen på de som var med er på formidable 46 år!
Da vi endelig hadde kommet ned til Lysebotn etter ei fantastisk utforkjøring der veien svinger seg frem og tilbake i et 20-talls hårnålsvinger (god trening før Frankrike) slappet vi av på en plen ved ferjekaia og spiste og drakk litt før vi returnerte til toppen. Eller ikke helt til toppen. Vi skulle i første omgang opp til ”Ørneredet” og spise god mat før vi tok fatt på den lange hjemturen. Da vi kom gjennom tunnelen som til vår glede nå hadde fått belysning moste Kennth til og kjørte ei kontrollert hardøkt til Ørneredet. Vi andre kom oss opp i vårt eget tempo og rytme. Etter noe god mat var det bare å hoppe i det og fortsette på den vanvittige stigningen oppover mot toppen. Det er mange sugende kneiker før man runder denne veiens høyeste punkt på 932 moh. Nå bar det for det meste utfor til Adneram og Suleskard. Det var mange av oss som begynte å kjenne det bra i beina da vi tok fatt på siste skikkelige stigning opp fra Suleskard. Det var så ekstremt varmt og sola steikte fra knall blå himmel. Vi svettet veldig mye og mistet nok mer salter og mineraler enn vi hadde godt av. Noen av oss måtte derfor kjempe med diverse kramper de siste milene. Fra toppen syklet vi relativt rolig alle mann. Nå måtte vi sykle samlet og få med oss alle som hadde det veldig vondt! Det var delig å runde toppen på 1052moh igjen og vite at det kun var utfor ned til Evardalen. Der ble vi kjørt inn med bil (2 km grusvei) til hytta. Vi var fremme ca. kl. 20.00. Tommy hadde vært innom hytta på forhånd og lastet inn provianten. Kalde øl ventet! Det var fantastsikk deilig å sitte på verandaen i kveldssola og nye ei velfortjent kald CB-pils. Inne tok Sjæfen ansvar med god hjelp av alt-muligmann Tommy og gikk i gang med middagen. I dag var det Finnbiff på en seng av egenmoste nypoteter. Gjett om det smakte? Før middagen serverte Ken Vidar gode drammer som apretif. Til middagen var det som vanlig rikelig med rødvin. Vi koste oss skikkelig og ble gode og mette – og en smule bedugget!.
Kvelden ble ikke altfor lang før vi måtte krype tilbake til soveposene som Sjæfen jaget oss ut av tidlig på morgenen. Vi var alle dødstrette og jeg tror jeg sovnet momentant da jeg la hodet på puta.
Mvh
Johnny